Ragnhild
Høgseth

Ragnhild Høgseth har brukt store deler av livet på å forstå hva som skjer mellom mennesker, og hvordan relasjoner formes og utvikles.

Hun er relasjonsterapeut. I bunnen er hun samfunnsviter med en master i familieterapi og systemisk praksis, tett beslektet med organisasjonspsykologi.

Ragnhilds grunnlagsfilosofi er å se mennesket i sammenheng med familien, arbeidsplassen, historien og fellesskapet rundt.

Hun kommer fra Nord-Norge, har 4 barn, har vært fostermor og beredskaphjem.

Ragnhild har et nært blikk for det som skjer når mennesker prøver å være sterke på en måte som gjør at vi blir harde. Hun er opptatt av sårbarhet som nøkkel til robusthet.

Det som driver henne er ikke ønsket om å forklare folk utenfra. Dette viser seg spesielt i tilknytning til arbeidet med menn og magasinet MANNFOLK.

Her er ønsket om å spørre folka i flokken selv. «Hvordan er det å være deg?» «Hvordan er det å være mann i dag?» «Hva gjør du livet blir trangt?»

Hvilke ord gjør at en mann faktisk blir værende i samtaler om de nære tinga?

Ragnhilds funn i samtaler med menn er at mange begreper og ordene vi bruker, står i veien for den gode samtalen. Vi har akademisert og psykologisert språket, mens hverdagsspråket har fått mindre verdi.

Ragnhild spør «Må vi snakke om psykisk helse?» ikke fordi hun undergraver de gode samtalene og det å dele hvordan vi har det, snarere nettopp derfor. Kan vi snakke med et enklere språk? Og kan for mye prat også føre oss lengre bort fra den kroppslige opplevelsen av hvordan vi egentlig har det?

Ragnhild mener språket betyr noe. Hennes faglig bakgrunn er innen språksystematikk.

Når samtalen blir for klinisk, for fremmed eller for langt unna hverdagen, mister vi mange gode samtaler.

Derfor snakker Ragnhild heller om det hverdagslige, om relasjoner og hvordan de ser ut hvis man er flua på veggen. Ho snakker ofte om skam uten å bruke ordet skam (skamvett : ) og om ensomhet uten å snakke gjennom begreper som hører hjemme på psykologistudiet.

Ragnhild jobber for å finne et språk som er jordnært nok til at vi kan kjenne oss igjen, og dypt nok til at vi kan slippe fasaden og alle maskene. Å være ærlig og si det som det er, er noe av det som skaper de beste menneskemøtene, fordi vi kommer nærmere oss sjøl og hverandre slik vi egentlig er.

Før MANNFOLK: magasin arbeidet Ragnhild med alternativ skole for barn med behov for mer kreative uttrykk, som foredragsholder knyttet til spiseforstyrrelser, med selvmordsforebygging og formidling om selvfølelse og menneskeverd.

Erfaringene fra hennes arbeid ble en påminnelse om hvor mye som kan åpne seg når historiene får komme først.

Som levd liv med motsetninger, humor, nederlagene, de mørke sidene, kjærlighet og lengsel, og de delene man helst ville holdt skjult.

Så laget hun magasinet MANNFOLK.

Magasinet samler menn som tør å dele fra livet på sitt vanskeligste. Det er ikke bygget rundt selvhjelpsteknikker eller raske svar, ei heller ment som råd ovenfra og ned.

Gjenkjennelse er et felles referansepunkt, gjennom historiefortelling, noe som gjør de dype samtalen om alvorlig tematikk mindre farlig.

Ragnhild har hentet frem stemmer som ellers lett blir stående hver for seg, og satt dem ved samme bord.

Det er også derfor hun er en av initiativtakerne til Flokken, sammen med Tom Hope og Åsmund Seip.

MANNFOLK og FLOKKEN henger sammen, men de er ikke det samme.

Magasinet gir historiene et sted å leve og skape mening på arbeidsplassen eller ved sofabordet. Flokken gjør dem fysiske, gjennom møter, foredrag, samtaler, kunst og musikk og mennesker som er nysgjerrige.

Ragnhild skaper rom der det går an å være sårbar uten at det blir kleint.

Hun beskriver seg selv som formidler, (f)redaktør og kunstner, med hjertet i hånda. Sistnevnte handler også om at hun er en skrivende sjel som kombinerer journalistisk teft med det som virkelig skaper mening.

Ragnhild elsker å jobbe med det skrevne ord og formidling, men målet er alltid noe som skjer utenfor ordene.

At mennesker skal kjenne seg mindre alene og litt modigere i møte med sitt eget liv, og derfra møte andre gjennom å være i ekte kontakt.

Det er derfor Ragnhild er en del av Flokken. Hun kommer ikke med en oppskrift på hvordan mannfolk, eller kvinnfolk skal være.

Hun kommer med nysgjerrighet, faglig tyngde og erfaring. Hun vet at vi ikke kan snakke oss ut av alt. Men hun vet også at vi sjelden finner veien videre før noen tør å spørre hvordan vi egentlig har det.